Dora 3 er en formidler og kompetanseportal for kunstnere innen musikk, litteratur og visuell kunst.

Øyvind Holm @ moskus (Utsolgt)

KJØP BILLETTER HER:

Øyvind Holm summerer opp karieren med en solokonsert på Moskus. Dette blir ikke hvilken som helst fredag.
Vi lar Egon oppsummere:

Øyvind Holm – et trøndersk geni betydelig flere bør oppdage
Av Egon Holstad, skribent og forhenværende rock’n’roll-dealer.
Tromsø, 02.06.2018.
I en rettferdig verden hadde Øyvind Holm vært en verdenskjent og allment genierklært popstjerne. I over 20 år har han pepret ut finurlig og snerten pop fra øverste hylle, og de som har hatt gleden av å få det med seg, har i to tiår hatt en Sareptas krukke av musikalsk gull å forsyne seg av.
Dipsomaniacs, Deleted Waveform Gathering, Sugarfoot, Øyvind Holm etc. Han har ikke gjort det lett å holde oversikten, da han hele tiden har opptrådt under flere navn og med mange hatter, og musikken har vekslet fra skranglete pop til velsmurt vestkystcountry, men der den røde tråden hele veien har vært et vell av fabelaktige låter i bunnen.
Med Øyvinds mange bandkonstellasjoner skulle det bare handle om gleden av musikk, om låter, om dedikasjon til det alle oppegående elsker, nemlig lyden av et perfekt stykke pop. Om du trenger bevis på eventuell tvil, kan du jo spa opp Dipsomaniacs-låten «Will I Ever» på nettet, løftet fra den superbe 20-årsjubilanten, albumet «Reverb No Hollowness». Låten er den superviktige «første på B-sida», etter «In My Mind», A-sidas rakett av et avslutningsspor, og er noe av det aller fineste som er festet til riller her til lands. Fem minutter perfekt pop størrelser – og brødre i ånden – John Lennon, Gene Clark og Roger McGuinn hadde vært stolte av å ta æren for å ha skrevet.
Å kalle musikken til Øyvind for noe så begrensende og smalt som «indie» (som ofte har skjedd), bare for at skivene hans aldri har påkalt noen oppmerksomhet fra sløve og trangskallede talentspeidere hos de store etikettene, og dermed har kommet ut på uavhengige plateselskap, er en fuckings fornærmelse. «Storslagen musikk med elementer av pop», tenker jeg heller at vi sier.
Når han nå bruker ventetiden mellom to Sugarfoot-skiver til å gjøre en akustisk helaften med utvalgte knallerter fra hele karrieren sin, er det bare å stålsette seg for en «greatest should have been global hits»-seanse få andre i landet har materiale til å stable sammen. Det eneste problemet er at katalogen hans er så gjennomgående sterk, omfangsrik og kvalitetstung at settlista potensielt bør bli lengre enn hva en Springsteen på anabole steroider ville stilt med.
Øyvind Holm, altså. Jeg elsker Øyvind Holm. For en vaskeekte helt. Heldige alle sammen som får oppleve